Ta kontroll over algoritmene

Når jeg leser om algoritmene som styrer hva som dukker opp i feeden og annonsene på sosiale medier, brukes ofte uttrykket ekkokammer. Vi blir vist mer av det samme som vi har vist interesse for tidligere. Det ligner jo veldig på «loven om tiltrekning» – at du får det du tenker på, og at det er energien og vibrasjonen du sender ut, som styrer hva som manifesteres i livet ditt.

I dataversjonen er det de tidligere handlingene og valgene dine på nettet som påvirker hvilke treff du får siden. Dette har blitt programmert inn i algoritmene. Men ulempen er at ekkokammeret dermed er forsinket. Det er først etter at du har søkt på, funnet og kjøpt en ting at feeden blir fylt opp av tilsvarende treff. Og da har du allerede gått videre. Derfor liker ikke folk ekkokamrene.

Så jeg gjorde et raskt eksperiment, for å se om den virkelige loven om tiltrekning uansett er sterkere enn algoritmenes blåkopi. Det er jeg selv overhodet ikke i tvil om. Men de fleste andre er nok det, så dette eksperimentet er for dem. Jeg satte en intensjon om at noe jeg sjelden søker etter eller får se, skulle dukke opp i Instagram-feeden på mobilen (siden det var den jeg hadde tilgjengelig), og formulerte det slik: «Jeg vil se en annonse for sko». Legg merke til at dette dekker både betydningen «jeg ønsker å se ..» og «jeg kommer til å se …»

De allvitende algoritmene hadde ingen tidligere historikk som skulle tyde på at jeg var spesielt opptatt av fottøy. Men da jeg rullet nedover – som fjerde innlegg og som den aller første annonsen jeg møtte – hva annet dukket opp enn vekslende bilder av føtter kledd med fargerike såler: «Slippers for people who don’t do slippers» (Mahabis). Det kom så fort at jeg nesten ikke hadde begynt å se etter det engang!

Erfaringen jeg vil dele er altså denne: Du kan få en algoritmestyrt, automatisert datastrøm til å følge din egen intensjon. Det eneste du trenger å gjøre, er å tenke gjennom «Hva ønsker jeg å se? / Hva ville jeg blitt glad for å se?» – prøv gjerne å lukke øynene og visualisere det – før du åpner nettsiden eller appen og starter din uendelige scrolling. Da vil du legge merke til at innleggene og annonsene blir mer i tråd med det du faktisk leter etter nå, istedenfor algoritme-ekkokamrenes utdaterte forslag om mer av det du er ferdig med for lengst. Lykke til!

Reklamer

Etterpåklok på forhånd

Når du har oppnådd noe, er det lett å se de stegene du tok som førte dit du er kommet, med klarhet og forståelse. Men underveis er det ikke like lett å se hvor det bærer. For der du havner er ikke alltid der du tror du er på vei.

Men hvis du nå ser bort fra hvor du tror du skal – peker det seg ut en retning eller ser du noe mønster utfra det du har gjort og lært eller hvor du har vært og hvem du har møtt? Noe du kanskje ikke engang har tenkt på, men som kommer til å være helt innlysende etterpå?

Hvis du ikke har det helt klart for deg hva som er målet ditt, så er det underbevisstheten som styrer deg. Det kan være positive overbevisninger eller begrensende tanker. Hvilke av disse som hjelper deg eller hemmer deg, viser seg gjennom valgene du tar og utfordringene og menneskene du møter underveis.

Om du finner ut at noe holder deg tilbake eller fører deg i en retning du innerst inne ikke vil gå, så har du mulighet til å endre tankene og overbevisningene, slik at de hjelper deg i stedet. Ved å se mønsteret underveis, istedenfor når du først er fremme et sted du ikke vil være, kan du være etterpåklok på forhånd.

Rollebytte

Rollebytte_sqRollene i omsorgen snur mellom barn og foreldre i løpet av livet, i takt med behovet for pleie og assistanse. Først tar foreldrene seg av barna, senere må barna ta seg av foreldrene.

Kanskje rollene som formidler av kunnskap og innsikt også snur. På et punkt kan barna ha passert foreldrene i forståelse og visdom pga. større åpenhet og modenhet i sinnet.
De har først fått nedarvet og overlevert foreldrenes samlede forståelse og erfaringer, som de bygger videre på, utdyper eller forkaster. Deretter går de videre, får større perspektiver, ser andre sammenhenger, gjør egne undersøkelser, får kunnskap fra flere kilder og trekker nye og bedre konklusjoner.

Alder er ingen forutsetning for visdom. Barn kan ofte være de klokeste. Det kan være at barnet er født inn i familien nettopp for å være budbringer og veileder for sine foreldre. Hvis du opplever at du har skjønt noe som foreldrene dine – eller besteforeldrene – ikke har oppfattet ennå, sørg for at de også får vite det. Det kan være nettopp den lærdommen de er her for å tilegne seg, og det er først nå – fra deg – de kan få den.

Jessnes eller Yesnes?

På pendlertoget mellom Oslo og Lillehammer passerer jeg hver gang jeg reiser et ekstra idyllisk sted ved vannkanten rett etter/før Hamar. Noen ganger husker jeg hva det heter, andre ganger kommer ikke navnet til meg. Nå har jeg sett skiltet, Jessnes.

Det ser ut til å være et område med fritidsboliger, hvor husene er lave og små, og hagene er viet fritid, hobbyer, avslapning og livskvalitet. Det gjelder også husene som ser mer bebodde ut. Ubekymrethet, luft, lys og vann. Rett og slett et fristed der man kan finne mening, lade batteriene og være tilstede.

Jeg kjenner en gryende følelse av at dette vil jeg være en del av. Kanskje det er noe ledig der – åpne, ubrukte områder, eller hager som kan deles. Jeg trenger ikke mye plass til et helgefristed for familien, siden jeg er tilhenger av minihus-bevegelsen og kompakte boenheter. Noen er i gang med bygging av akkurat det, ser jeg fra togvinduet. Stedet virker som skapt for sånne som meg.

For jeg har en anelse om at de som bor der, er mennesker som har lært å si ja – til seg selv, til verden, til livet, til øyeblikket og gleden over her og nå. At Jessnes egentlig er Yesnes. Og at steder som Yesnes stille vinker meg til seg og ønsker meg velkommen. Yes.

The dog particle

I partikkelakselleratoren i CERN er det frembragt hundrevis av subatomære partikler gjennom kollisjoner i nær lysets hastighet. Disse lever bare i noen milliondels sekunder, så det er ikke lange tiden man har på å finne ut hvilken funksjon de har eller hvordan de samhandler med andre partikler.

Men siden det er så mange, og det stadig oppdages flere – kan det hende at disse partiklene har noe med tanker og intensjon å gjøre? At de bare gjenspeiler den dominerende tanken og følelsen i kollisjonsøyeblikket for den som utførte forsøket? Og at de derfor kan være både følelses-, ting-, ønske- eller tankepartikler?

Kan det like gjerne som den såkalte «god particle» – som det nylig oppdagete Higgs-bosonet ofte kalles – kanskje dukke opp en «dog particle» fordi noen tenkte at de burde gå tur med hunden sin akkurat da elektronene krasjet? Eller en pannekakepartikkel fordi noen småbarnsforeldre blant forskerne planla dagens middag? Eller en forventnings- og fryktpartikkel fordi en av CERN-frilanserne skulle på jobbintervju?

Kanskje har alle menneskers tanker og intensjoner sin egen tilhørende subatomære partikkel, og det er på den måten vi skaper den virkeligheten vi opplever? At disse partiklene er bevissthetens forbindelse med det fysiske? Vi har noen milliondels sekunder å finne det ut på.

Vi kan tenke annerledes om sykdom

Det er ingen naturlov som heter «Jeg får alt som går». Det er nemlig ingen automatikk i at du skal bli smittet av og utvikle alle sykdommer som «går» i nærmiljøet ditt, enten de spres som dråpesmitte eller ved berøring. Men hvis du har den setningen som mantra, bør du ikke bli overrasket over at du faktisk blir syk. For da spres sykdommene i tillegg som tankevirus.

Kjenn heller etter i periodene når du er frisk hvordan «jeg blir glad av å føle meg bra». Den følelsen du har da, kan du fremkalle som minne når som helst, samtidig som det oppleves sant for deg å si. Bruk det som mantra i stedet. Kombiner den gjerne med en bedre versjon av den første setningen, slik at du sier: «Ingen får alt som går. Jeg blir glad av å føle meg bra». Da skal du se formen stiger!

Din forventede levealder

LevealderStatistikk gir oss et tall for menneskets forventede levealder. På grunn av fremskritt innen medisin og helse, øker denne statistiske levealderen med ca tre måneder pr år, dvs at om tre år er forventet levealder blitt ett år lengre.

Men dette er et gjennomsnittstall, og folk lever både kortere og lengre. Så spørsmålet er: Er den statistiske forventningen også din egen forventning? Har du vurdert om levealderen er noe du kan påvirke selv? Selvfølgelig kan du det gjennom hvordan du tar vare på kropp og helse, men har det gitt deg en konkret forestilling om hvor lenge du regner med å leve? Er du fornøyd så lenge du følger gjennomsnittet, eller har du ønske om mer?

Jeg hadde lenge en plan om å bli hundre år. For jeg tror at straks du har tenkt tanken, er det større mulighet for at det blir virkelig. Og dermed har jeg samtidig redusert mine sjanser for å dø før denne tiden. Jeg har allerede sett for meg min egen 100-årsdag, og vet at den eksisterer. Ikke i detaljer, men at den kommer.

I det siste har jeg nå oppjustert min egen forventning, ikke minst siden statistikken hele tiden oppjusteres. Når jeg passerer hundre, er det faktisk blitt statistikkens forventede levealder. Ikke noe spesielt, altså. Så når mange blir 100 allerede i dag, ser jeg ingen grunn til at ikke jeg skulle bli godt over det. Min egen forventede levealder er nå 120.

Begrepet «forventet levealder» er bare en statistisk forventning om levealderen for gjennomsnittet av befolkningen. Men hva er DIN forventning, for deg selv? Tenk litt over det, så er det den du beveger deg mot. Og så kan vi snakkes i 2090.