Synkronisitet

Synkronisitet er begrepet som brukes om meningsfylte tilfeldige sammentreff. Begrepet ble lansert av Carl G. Jung, og er fyldig behandlet i hans bok «Synchronicity – An Acausal Connecting Principle». Han mente at akkurat som hendelser kan være forbundet gjennom årsak og virkning, kan de også være forbundet av mening – selv uten årsakssammenheng. Boken står høyt på lista over de neste bøkene jeg kommer til å lese, ikke minst etter siste møte med fenomenet.

Jeg hadde nettopp ommøblert rommet til datteren min, tok et bilde av hvordan det var blitt og sendte til fruen, med teksten «Sånn er det nå». Like etterpå – vi snakker sekunder – lød det et meldings-pling på telefonen. Ikke fra fruen, men fra faren min. En bildemelding som viste hvordan det så ut hos foreldrene mine, med teksten «Slik er det no». Tilfeldig? Eller ikke?

Noen lar slike ting passere med et smil eller skuldertrekk og tenker «det var pussig», og lar det bli med det. De som er mer opptatt av synkronisitet, leter gjerne etter hva dette sammenfallet av hendelser kan fortelle. Hva er meningsinnholdet? Om ikke annet, så er det en liten vekker og en påminnelse om å være oppmerksomme på det som omgir oss.

En tidligere synkronisitet jeg opplevde, var etter at jeg hadde skrevet en innføring for Stereofoto Norge om det stereoskopiske begrepet HIT – som står for Horizontal Image Translation. Tittelen min var «HIT, men ikke lenger». Dette skrev jeg en tidlig morgen på pendlertoget. Da jeg var ferdig, sjekket jeg FB, hvor den aller første posten var en venn av meg som linket til en artikkel, og kommenterte med «Hit, men ikke lenger».

Om jeg var litt døsig tidligere, så våknet jeg i hvert fall da!