Pure Potential 4

The weekend is approaching, a good time for movies. Today I write about the movie in which you’re starring, and which probably is the sequel.

PurePotentialPoster_v2If you are young, you have already heard or will eventually hear ideas about life and death. Most likely that you only live right now, you came to be by chance, and after living for a while, you die. Or that you came to be by chance, but when you die, a part of you continues to live on somewhere else.

None of this can be proved or disproved. Either way you will never know in this life how your next is possibly going to be, whether you think you just cease to exist or reach some kind of heaven or hell. The criteria for going one place or the other, varies with who you ask. Not an easy question to answer, and not one to influence how to live your life here and now.

But what if there’s another story of life – namely that you’ve tried it before? And to grow further and get to know yourself better, you chose the circumstances, people, era and challenges you’d like to meet – prior to trying again? And everything happens according to your own wishes? But the memory of your choice was reset upon arrival (yes, birth), so you got the pleasure of discovering everything anew. This too can neither be proved nor disproved, but is a much more interesting point of view.

Wouldn’t you be a little more curious about how things happen, who you meet, why you have chosen these particular challenges and what lessons you’re here to learn? Wouldn’t everything be a little more exiting? Not least diving into your own depths to rediscover everything you already know? Be aware of the resources and infinite possibilities you carry within?

Then you can figure out how this sequel you’re starring in – let’s call it «Pure Potential 4» (or maybe 833) – builds upon but differs from the previous ones. And why there was a need for yet another sequel. Are there any loose ends? Maybe there’s an overarching theme that everything revolves around? And what might the preceding themes have been? Maybe something like this:

Pure Potential
(the beginning of the series)

Pure (Pessimistic) Potential 2

Pure (Positive) Potential 2,5
(this was released in a hurry because the pessimistic one was a major flop)

Pure (Passionate) Potential 3

Pure (Playful) Potential 4

Pure (Prequel) Potential 5?
(yes, like any great series, there’s probably a prequel too – or maybe Yoda shuffled the episodes)

In each round – every sequel – you get to know yourself and life itself a little better. You can seek advice from your previous experiences by listening to your inner voice. You don’t know where you’re going, but can get an idea of where you’ve been. Instead of speculating on where I end up when I die, I’d rather find out why I’m here now.

I det ukjente

Vitenskapen har ikke funnet beviser for at bevisstheten finnes i hjernen. Heller ikke minner. De vet ikke hvor fri vilje finnes, eller hvem som innerst inne tolker og forstår hva sansene våre leverer av impulser.

Alt dette er altså ukjent. Det forskerne derimot vet, er at hjernefunksjonene de kjenner til i dag IKKE forklarer disse fenomenene eller evnene.

Mens i det som ennå er ukjent, ligger svarene. Det betyr at:

I det ukjente finnes bevisstheten. I det ukjente finnes fri vilje. I det ukjente lagres minnene. Og i det ukjente erfares og oppleves vår fysiske eksistens.

På tide å forske mer på det ukjente?

Har du en plan A+?

Når man planlegger noe, begynner man oftest å sette opp en rekkefølge på det som skal gjøres, i forhold til slik man regner med at produksjonen eller hendelsene kommer til å foregå. Man begynner med starten, setter opp alt som skal gjøres eller tenkes gjennom eller falle på plass underveis, og ender med slutten og det som skal bli resultatet.

Siden alt ikke alltid går slik man forventer, lages også ofte en plan B. Det er planen som tas frem når den opprinnelige planen skjærer seg. Av en eller annen grunn forventer de fleste nemlig at noe skjærer seg. Og dermed er det ofte noe som skjærer seg. Slik at de kan bruke plan B, som de jo har vært forutseende nok å lage.

Det er altså helt naturlig å planlegge for det verste utfallet. Men hvor mange planlegger for det beste utfallet – de tilfellene der ting går over all forventning, at man gjør avtaler og får resultater som er mye bedre enn de man opprinnelig trodde var mulig? At ting faller på plass som brikkene i et puslespill, uten at man engang trengte å lete etter brikkene i esken?

Har du en plan A+? Planen for når ting går enda mye bedre enn plan A? Burde det ikke være like naturlig å lage den planen? For straks du har laget den og tenkt den, er det akkurat like sannsynlig at den kan tas i bruk, siden du nå har sett for deg et utfall over all forventning.

La oss si at du er filmskaper. Da har du kanskje en plan B for at du måtte skjære ned på ambisjonene pga lavt budsjett, bytte til andre locations, lage enklere VFX, bruke mindre kjente skuespillere, adresser til bittesmå filmfestivaler fordi de store kanskje ikke vil ha filmen din.

Men hva vil en plan A+ inneholde? Den har kanskje skuespillere i stjerneklassen, anerkjente VFX-selskaper som gir deg Hollywood-effekter – gratis! Eller alt lys du måtte ønske for å lyssette en drømmelocation, investorer som står i kø for å støtte produksjonen, og ikke minst booket festlokale for å feire Oscar-prisen du vil få.

En slik plan A+ burde være akkurat like naturlig å lage som plan B. For når du først har tenkt tanken og sett det for deg, kan ting raskt begynne å skje. Men med positivt fortegn istedenfor den kjipe plan B. Begynn nå: Reserver flybilletter til Oscar-utdelingen, lag god plass på kontoen for store budsjetter, bestill champagne og inviter venner!

Det er du som kan gjøre noe

Når du leser eller hører om terrorhandlinger, overgrep eller urettferdighet, kommer det følelser. Sinne, frustrasjon, raseri. Du tenker at verden har gått av skaftet. Sånn kan det ikke fortsette, noen må gjøre noe. Og så stoler du på at myndigheter, politi, forsvar, helsevesen eller andre ordner opp. Noe de ikke alltid gjør. Og så blir du oppgitt og motløs i stedet.

Men alle disse følelsene forteller deg noe viktig. De gir deg nyttig og sann informasjon om DEG SELV. For det er DU som reagerer på denne måten på oppslagene og nyhetssakene.

Du får dermed vite at DU er en sånn person som er motstander av terrorhandlinger. Du er en sånn person som brenner for alles personlige frihet. Du er en sånn person som ønsker å beskytte både barn, kvinner og andre mot overgrep. Du får innsikt i deg selv, at du er en sånn person som ikke godtar at gjerningsmenn slipper unna, eller at urettferdighet ikke rettes opp.

Og når du lærer gjennom å observere følelsene dine at du er en sånn person som ønsker at verden skal være annerledes, så kommer utfordringen: Hva vil du gjøre med det? Og hvordan vil du ha det?

Det er da du innser at det er DU som kan – og må – gjøre noe med det. Fordi du føler det på akkurat den måten. Fordi du er en sånn person som ikke er fornøyd med tingenes tilstand. Fordi du er en sånn person som ser hvordan det burde være, en fredeligere løsning, en rettferdigere fordeling, et mer fritt samfunn, en mer hensynsfull omgangsform.

Siden DU er en sånn person, så er det DU som kan gjøre noe.

Emma Watson holdt et innlegg i FN under «He For She»-konferansen, hvor hun begrunnet sitt engasjement slik, og som kan være en motivasjon for oss alle:

If not me, who?
If not now, when?

I talen siterer hun også Edmund Burke:

All that is needed for the forces of evil to triumph is for good men and women to do nothing.

Vi kan ikke vente på at andre skal gjøre noe, for det skjer kanskje ikke. Vi må gjøre det selv. Og hvis du ikke føler så sterkt for de sakene som skaper de største overskriftene akkurat nå, så kan det hende du lar deg engasjere av bygging av nytt nasjonalbibliotek, endringen av KRLE-faget, klimautfordringene eller bilavgiftene. Og da er det DU som kan gjøre noe med det.

Hold den tanken!

Hold den tanken! Ikke fordi noen andre kom på en annen ting, en assosiasjon eller digresjon de bare måtte si før de glemte det, før du fikk fortsette på ditt resonnement eller tankerekke.

Hold den tanken – hold den levende, la den utfolde seg – og hold den lenge nok, for da vil den tiltrekke seg en ny og lignende tanke. Og når du holder også neste tanke lenge nok, kommer det en ny, og enda en, beslektede tanker som utdyper og foredler idéen du har i hodet.

Da får tankene moment, og dytter hverandre videre og nærmere en erkjennelse, forståelse og klarhet, kanskje en løsning, og den lille gnisten av en enslig tanke i starten får utvikle seg til en eksplosjon av skaperkraft.

Stort sett lar vi tankene bare passere, eller hopper rett videre til neste frie assosiasjon. Vi opplever bare unntaksvis innsikten og flyten som kommer ved vedvarende konsentrasjon om og fordypning i en tanke, så vi har ikke trukket slutningen at nettopp tid er en faktor for å oppleve dette.

Hvis vi vil foredle idéene våre og komme videre, oppleve flyt i det vi holder på med, må vi holde tanken – lenge nok.

Jeg kjemper ikke mot

Jeg kjemper for.

FOR fred. FOR ytringsfrihet. FOR kvinnefrigjøring. FOR ungdomsopprør. FOR kjærlighet. FOR trygg barndom. FOR likeverd. FOR tankefrihet. FOR miljø. FOR artsmangfold. FOR utdanning og vitenskap. FOR demokrati.

Som det også står i barnesangen: Kjemp FOR alt hva du har kjært.

Hvis vi kjemper MOT, er det de andre som får overtaket. Da er det deres saker som gjelder. Saker vi ikke engang vil ta i med ildtang. Da er vi den underlegne, som er tvunget til å slåss MOT en situasjon vi ikke ønsker. Vi har heller ingen bevisst oppfatning av hvor vi ender selv om vi skulle klare å kjempe MOT det uønskede, for vi har ikke definert alternativet.

Hvis vi kjemper FOR, da er det våre verdier og våre saker som gjelder. Da mister vi aldri av syne det vi ønsker at resultatet skal bli. Da kjemper vi FOR noe vi vet er bra, verdier vi kjenner nytten, gleden og verdien (!) av, som vi brenner FOR. Da er det de andre som er underlegne, og må kjempe MOT oss. Det er en mye vanskeligere situasjon for dem.

Tenk over: Hva er jeg FOR? Kjemp FOR disse verdiene, og mist dem aldri av syne.

Du kan aldri gjøre feil

Du kan aldri gjøre feil. «Feil» er bare at du oppnår et annet resultat enn det du ønsket eller forventet. Kanskje er det fordi du ikke har tenkt nok over hva det ønskede eller forventede resultatet bør være? Kanskje du ikke har tenkt over det i det hele tatt. Eller kanskje det er først når det ble «feil» at du faktisk ble klar over hvilket resultat du egentlig ønsker? Så tenk igjen – og prøv igjen.

Hvis du gjør ting «riktig» med en gang, lærer du bare akkurat den ene metoden å gjøre det på. Men hvis du prøver på noe tjue ganger før du lykkes med det, har du lært både hvilken metode som fungerer, men også nitten metoder som ikke fungerer – og hvorfor de ikke gjør det. Det er en mye større visdom – ikke «feil». Og så kan du google hvor mange forsøk Edison gjorde før han fikk glødelampen til å lyse.