Er jeg snill selv?

erdusnillLa oss tenke oss en vanlig situasjon på julaften. Alle er i god stemning etter et hyggelig julemåltid, og barna er oppspilte og ivrige etter gaver. De roper på nissen, og plutselig kommer det en rødkledd skikkelse med hvitt skjegg og sekk på ryggen. Setter seg ned foran det nærmeste eller ivrigste barnet og spør «Er det noen snille barn her?» eller «Har du vært snill i år?» Men istedenfor å bare rope «Jaaaa!», svarer barnet: «Det har ikke noe å si om JEG har vært snill FØR, det som betyr noe er om DU er snill NÅ.»

Og der er vi ved det som burde være grunnen til og motivasjonen for å gi hverandre gaver. Er jeg som gir denne gaven snill nå? Men er jeg egentlig snill ellers? Har jeg evnen til å være snill? Er denne handlingen et bevis for meg selv på at jeg fortsatt har denne evnen? Hvorfor bruker jeg ikke denne evnen mer? Kan jeg være snillere resten av året? Hvordan føler jeg meg når jeg er snill, slik som nå? Er dette en følelse jeg ønsker å ha oftere? Er det slik det føles å være et godt menneske? Er jeg det?

Det betyr ingenting om mottakeren lever opp til noens krav til snillhet. Det som betyr noe, er om du selv er snill nok til å gi noe – av din godhet – uten å tenke på om mottakeren er verdig nok. Det er ikke noen som skal premieres for god innsats, eller dømmes ved ikke å få en gave. Det eneste du – din nisse – trenger å vurdere, er om du selv er snill nok til å dele det du har med andre, og om det er noe du vil gjøre mer av.

Julen og det nye året er en sjanse til å starte på nytt – til igjen å bli det gode mennesket du kanskje har glemt at du er.