Gangetabellen, igjen??

Vi bruker ofte begrepet «Livets skole». Som om det finnes et fast pensum om livet. Det ville forutsette at livet fortoner seg ganske likt for alle hele tiden, slik at pensumet faktisk er det samme. Men slik er det jo ikke. Den verden vi selv vokser opp i, er en ganske annen enn den våre foreldre har opplevd. Som igjen var helt annerledes enn besteforeldrenes.

Det eneste som er likt, er at verden forandrer seg hele tiden. I store og små steg. Men det skjer ikke av seg selv. Det skjer fordi vi er der og deltar selv, som skapere.

Noen av vår første reaksjoner som barn når foreldrene viser eller sier at «slik er det», er instinktivt å spørre «må det være sånn?» Og så prøver vi å gjøre det eller forstå det på en annen og bedre måte. Dermed er vi i gang med å skape vår egen virkelighet. Og har uten å vite det fått vår første leksjon. Ikke i livets skole, men i skapelsesskolen.

Hver dag lærer vi mer om hvordan vi skaper verden rundt oss, ved å se de direkte konsekvensene av hva vi tenker og gjør. Tankene og handlingene våre gjør at verden forandres. Noen endringer syns vi er til det bedre, andre er vi mindre fornøyd med. Litt etter litt forstår vi akkurat hvilke måter å tenke på og hvilke handlinger som skaper de konsekvensene vi ser rundt oss.

50- og 60-tallet ble ikke til av seg selv. Verden slik den fortonet seg da, ble skapt av dem som opplevde den perioden. Fordi det var slik de – bevisst eller ubevisst – tenkte at livet var eller skulle være. Vi får ikke noe nytt 60-tall nå, for vi har tatt med oss det som var bra derfra, og forkastet det som var dårlig. Vår nåtid og våre liv er derfor skapt av oss selv. Hvis vi liker det slik og ønsker mer av det samme, kan vi fortsette med den skapelsen vi gjør nå. Men mange ønsker det annerledes.

Da må vi se omkring oss hvordan verden fortoner seg i dag, og hvilke leksjoner den gir som vi kan hente kunnskap og erfaringer fra. Den utgjør da et nytt semester med nyttig lærdom. Ikke i livets skole. Men i skapelsesskolen.

Når man trener på gangetabeller eller grammatikk, gjør man det igjen og igjen, helt til det sitter. Først da går man videre. Og som alle har erfart: Da trenger man ikke ta det frem igjen siden. Når man forstått leksjonen, opplevd mestring og fått læringsutbytte, kan man gå videre og bruke den nye kunnskapen til noe nyttig.

I verden rundt oss er det også ting som skjer igjen og igjen. Land kriger mot hverandre og myndigheter gjør de samme feilene som tidligere. Vi som mennesker opplever stadig samme type konflikter og vanskelige situasjoner. Hvorfor gjentar de seg hele tiden? Det er rett og slett fordi vi ikke har forstått de leksjonene i skapelsesskolen – at disse situasjonene er skapt av hvordan vi selv tenker og handler. Vi har ikke lært av dem ennå.

Når vi skjønner hvordan vi kan skape disse situasjonene annerledes, først da kan vi gå videre. Da har vi opplevd mestring. Da kommer ikke de samme uønskede situasjonene tilbake igjen – noensinne – og vi slipper å terpe mer på gangetabellen.

Lærdommen vi har fått sammen, går inn i menneskehetens kollektive bevissthet, og vi kan bruke vår nye kunnskap om skapelse til å gjøre verden bedre.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s