Viljestyrt evolusjon

Gjennom naturfagtimene har vi lært om evolusjonen. Darwins forklaring er fremdeles den aksepterte for hvordan livet på jorden har utviklet seg gjennom artenes stadige tilpasning til miljøet rundt seg. Men forståelsen av Darwins lære har forandret seg. Mens vitenskapen tidligere har ment at denne tilpasningen skjedde gjennom tilfeldige mutasjoner som gjorde noen varianter av organismer, planter og dyr bedre i stand til å klare seg enn de andre, heller dagens forskere til andre årsaker for den gradvise utviklingen av artene.

Av alle utslag en helt tilfeldig genetisk mutasjon kan gi, er det ikke spesielt sannsynlig at det skulle føre til egenskaper som var til hjelp for overlevelsen. Som Ervin Laszlo skriver: «Da ville biologisk evolusjon være prisgitt en dobbel tilfeldighet: Den tilfeldige variasjonen av den genetiske koden, og tilfeldigheten av om akkurat denne mutasjonen ville være til fordel i artens miljø.» (Science and the akashic field – an integral theory of everything, 2004/2007)

Tilfeldige mutasjoner kunne like gjerne ført til en annen farge på pelsen eller sterkere kroppslukt, mens det dyret trengte var en lengre og mer bevegelig tunge.

Er det ikke mer nærliggende å tro at organismene har tilpasset seg miljøet de lever i fordi de har ønsket det selv, enn at slumpmessige mutasjoner har gitt dem fordelaktige egenskaper? Dette er kjernen i teorien til Lamarck, som forøvrig lanserte den allerede 50 år før Darwin og endelig begynner å få fortjent anerkjennelse. Virker det ikke mer sannsynlig at kolibrien en gang i tiden har hatt så veldig lyst på nektaren i bunnen av blomsten at den har klart å utvikle et langt og tynt nebb? At trær på forblåste steder har blitt smidige fordi de selv ville holde seg oppreist istedenfor å brekke? At dyr som jakter om natten har fått spesielt godt syn fordi de trengte mer informasjon enn det hørselen kunne gi dem?

Laszlo nevner forsøk som belyser nettopp dette: «Enda mer påfallende er eksperimenter gjort med bakterier, hvor genene for å forbrenne laktose er blitt deaktivert. Når bakteriene så fóres utelukkende med melk, muterer noen av dem straks tilbake akkurat de genene som trengs for å forbrenne laktose igjen. Utfra kompleksiteten i den genetiske koden selv hos enkle bakterier, er det astronomisk liten mulighet for at akkurat den responsen skulle ha skjedd helt tilfeldig.»

Det er altså på tide å tenke om igjen på hvorfor evolusjonen finner sted. Forandringer i genmaterialet for å tilpasse seg miljøet kan skje så raskt som over bare én generasjon. Planter og insekter som blir utsatt for giftstoffer, stokker om på akkurat de riktige genene og utvikler resistens mot giften.

Forøvrig trenger ikke forandringer i overlevelsesevner være genetiske for å få varighet gjennom generasjoner. Alle arter kommuniserer jo også. Hvis et dyr gjennom erfaring har oppdaget en effektiv måte å bevege seg på for å unnslippe en trussel, vil det lære bort denne evnen til sine barn. Dermed utvikler arten seg til å bli raskere og smartere, også uten at noen gener er forandret.

Menneskets utvikling er også mye mer styrt av våre ønsker enn av genetikk. Alle nyskapning skjer fordi noen ønsker å finne frem til bedre løsninger og bedre produkter enn de eksisterende. Richard Dawkins mener at slike større og mindre teknologiske fremskritt kan sidestilles med mutasjoner.

Så vi kan spørre oss: Flyr fuglene fordi noen av dem en gang i tiden tilfeldigvis ble født med anlegg til vinger, eller utviklet de vinger fordi de var tvunget til eller ønsket å fly?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s