Hold den tanken!

Hold den tanken! Ikke fordi noen andre kom på en annen ting, en assosiasjon eller digresjon de bare måtte si før de glemte det, før du fikk fortsette på ditt resonnement eller tankerekke.

Hold den tanken – hold den levende, la den utfolde seg – og hold den lenge nok, for da vil den tiltrekke seg en ny og lignende tanke. Og når du holder også neste tanke lenge nok, kommer det en ny, og enda en, beslektede tanker som utdyper og foredler idéen du har i hodet.

Da får tankene moment, og dytter hverandre videre og nærmere en erkjennelse, forståelse og klarhet, kanskje en løsning, og den lille gnisten av en enslig tanke i starten får utvikle seg til en eksplosjon av skaperkraft.

Stort sett lar vi tankene bare passere, eller hopper rett videre til neste frie assosiasjon. Vi opplever bare unntaksvis innsikten og flyten som kommer ved vedvarende konsentrasjon om og fordypning i en tanke, så vi har ikke trukket slutningen at nettopp tid er en faktor for å oppleve dette.

Hvis vi vil foredle idéene våre og komme videre, oppleve flyt i det vi holder på med, må vi holde tanken – lenge nok.